Hvordan sette opp, og drifte et Skolelinux nettverk.: Hvordan bruke mindre tid på å drifte, og mer på opplæring av elevene. | ||
---|---|---|
Forrige | Kapittel 5. Etter at installasjonen er ferdig-I | Neste |
Det er en rekke ting forbundet med en tynnklient som kan spesialtilpasses for hver enklet tynnklient
Skjermkort
PXE-nettverkskort, eller vanlig nettverkskort
Er den en printserver
Seriell, PS/2 , USB eller hjulmus
Skal diskettstasjon eller USB-penn brukes på den
Alle disse opsjonene spesifiseres i fila /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf, men dine tynnklienter må være låst mot en IP-adresse i fila /etc/dhcp3/dhcpd-skolelinux.conf[1]
Jeg anbefaler bruk av PXE-nettverkskort, men hvis det ikke er mulig, så må man bruke vanlige nettverkskort og oppstartsdisketter. Disse diskettene finner du ferdig lagdd og klare til nedlasting fra nettstedet rom-o-matic.com, i skrivende stund er det versjon 5.0.11 som anbefales.
Det er to ting du skal gjøre:
Finne riktig ROM i forhold til det nettverkskortet du har, listen over tilgjengelige ROM er lang som et vondt år (hint PXE).
Overføre denne ROM til en diskett, med kommandoen, som root
cat eb-5.0.11-3c905-tpo.lzdsk>/dev/fd0
For at du skal kunne spesialtilpasse dine forskjellige tynnklienter, så må du kunne identifisere dem, skille dem fra hverandre. Dette gjøres ved hjelp av tynnklientens nettverkskort og den unike MAC-adressen alle nettverskkort har.
De fleste nettverkskort har MAC-adressen påskrevet et eller annet sted, men ikke alle, det står da ofte noe sånt som 0000864A585A, eller 00-00-86-4A-58-5A, eller 00:00:86:4A:58:5A, dette er tall i 16-talls systemet. Hvis det ikke står noe på kortet, så kan du ta en titt i fila /var/log/syslog, der vil tynnklientens MAC-adresse bli registert når den forsøker å starte. Samtidig som tynnklienten starter, så kan du se på hva som blir logget med kommandoen
tail -f /var/log/syslog
da vil du se noe somJan 4 19:04:44 tjener dhcpd-2.2.x: DHCPDISCOVER from 00:00:86:4a:58:5a via eth1 Jan 4 19:04:44 tjener dhcpd-2.2.x: DHCPOFFER on 192.168.0.201 to 00:00:86:4a:58:5a via eth1 Jan 4 19:04:45 tjener dhcpd-2.2.x: DHCPREQUEST for 192.168.0.201 from 00:00:86:4a:58:5a via eth1 Jan 4 19:04:45 tjener dhcpd-2.2.x: DHCPACK on 192.168.0.201 to 00:00:86:4a:58:5a via eth1her ser du MAC-adressen, samt hvilket IP-nummer denne tynnkliente får.
Nå som du vet hva MAC-adressen er, så kan du skrive den inn i fila /etc/dhcp3/dhcpd-skolelinux.conf, f.eks
host ltsp010 { hardware ethernet 00:00:86:4a:58:5a; fixed-address 192.168.0.10; #filename "/tftpboot/lts/vmlinuz-2.4.19-ltsp-1"; filename "/tftpboot/lts/pxelinux.0"; #option option-128 e4:45:74:68:00:00; #option option-129 "NIC=3c509"; }
Etter at du nå har skrevet inn MAC-adresse, så må du restarte dhcp-serveren, det gjøres med kommandoen
/etc/init.d/dhcp3-server restart
[2] I dette tilfellet har jeg bestemt meg for at tynnklienten med MAC-adresse 00:00:86:4a:58:5a skal hete ltsp010 og da ha ip-nummer 192.168.0.10. Navnene ltspXXX kan ikke endres til noe annet, f.eks rom203. Det vil ikke virke.Husk at et "#" foran en linje i fila /etc/dhcp3/dhcpd-skolelinux.conf betyr at denne linja er en kommentar. Her har jeg satt et kommentartegn foran linja
#filename "/tftpboot/lts/vmlinuz-2.4.19-ltsp-1";mens det foran linja
filename "/tftpboot/lts/pxelinux.0";ikke er et kommentartegn. Det betyr at denne tynnklienten har et nettverkskort av typen PXE, og derfor skal ha oppstartbildet pxelinux.0, hvis det ikke hadde vært et PXE-nettverkskort, men et helt vanlig kort som trenger en etherboot oppstartsdiskett, se Seksjon 2.4, så trenger den oppstartsbildet vmlinuz-2.4.19-ltsp-1
Andre valg du kan gjøre for hver enkelt tynnklient i denne fila er å aktivere (dvs fjerne kommentartegnet) foran
option option-128 e4:45:74:68:00:00; option option-129 "NIC=3c509";hvis og bare hvis du har et 3com509 ISA-nettverkskort i din tynnklient.
I fila /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf har man muligheten til å spesialtilpasse hver enkelt tynnklient, men også å gjøre tilpasninger som gjelder alle på en gang.
Her ønsker jeg å gjøre oppmerksom på at det allerede finnes et stort dokument, oversatt til norsk av Ragnar Wisløff, som tar for seg hvordan man setter opp tynnklienter, ltsp.org se i menyen Documentation.
Jeg nevner i korte trekk de viktigste endringer man kan gjøre i /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf, og anbefaler alle å lese dokumentasjonen som finnes på http://www.ltsp.org
For å spesifisere at du har en printer tilkoblet på parallellporten på en tynnklient, må følgende linjer legges til i /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf :
[ltsp050] PRINTER_0_DEVICE =/dev/lp0 PRINTER_0_TYPE =Pbytt ut ltsp050 med det korrekte navnet på din tynnklient. Se avsnitt Seksjon 6.1.
Legg til følgende i /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf hvis du har en serielmus (kobles til COM-port)
[ltsp051] X_MOUSE_PROTOCOL = "Microsoft" X_MOUSE_DEVICE = "/dev/ttyS0" X_MOUSE_RESOLUTION = 400 X_MOUSE_BUTTONS = 2 X_MOUSE_EMULATE3BTN = Y
Legg til følgende i /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf hvis du har en scrollmus
[ltsp052] X_MOUSE_PROTOCOL = "IMPS/2"det er ikke sikkert at dette vil gjøre at hjulet virker, kan hende at dette får musa de til å gå helt berserk.
Legg til følgende i /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf hvis ønsker å bruke diskettstasjonen på denne tynnklienten
[ltsp053] RCFILE_01=floppydse avsnit Seksjon 6.2 for mer info.
Noen skjermkort lar seg ikke konfigurere automatisk, dette gjelder spesielt eldre skjermkort. Det kan da ofte være nødvendig å måtte spesifikt angi hvilken skjermkortdriver som skal benyttes, noen ganger er det også nødvendig å spesifisere at en eldre versjon av XFree86 skal brukes. F.eks så må man bruke en eldre versjon av XFree86 på maskiner av typen Compaq Deskpro 4000, for denne typen skjermkort må vi legge til følgende linjer i /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf
[ltsp054] XSERVER=XF86_SVGA
Det er noen ganger ønskelig å bruke en annen oppløsning enn 1024x768 som er standard på tynnklienter. Det er ikke alle skjermkort som klarer en slik oppløsning, det ser også litt rart ut på 14" og 15" skjermer, der passer 800x600 mye bedre. Disse linjene i /opt/ltsp/i386/etc/lts.conf gjøre dette mulig
[ltsp060] X_MODE_0=800x600
[1] | I tidligere versjoner av Skolelinux, før pr47, ble en eldre versjon av dhcp brukt, da lå konfigurasjonsfilene under /etc/dhcpd-skolelinux.conf |
[2] | I tidligere versjoner av Skolelinux, før pr47, ble en eldre versjon av dhcp brukt, da lå dette skriptet under /etc/init.d/dhcp restart |